Hva er NARM?

NARM står for den NeuroAffektive Relationelle Model og er udviklet af Ph.D. Laurence Heller.

NARM er en ressurs-orientert og ikke regressiv model, som arbeider med både Somatic mindfulness og mindful awareness i prosessen. 

I NARM jobber vi dermed med en persons livshistorie fra et perspektiv som er bredere og dypere enn den personlige historien i seg selv og vi jobber i et her og nå perspektiv.  Dermed får vi muligheten til å føle på egen kraft og frihet i nåtidens hendelser. Klienten blir bevisst kognitive, emosjonelle og fysiologiske mønstre som begynte i fortiden, men uten å gå i fellen det er å gjøre fortiden viktigere enn nåtiden. NARM tar inn fortiden, men legger vekt på å arbeide med det nåværende øyeblikk og fokusere på styrkesiderne. 

NARM er en metode, som integrerer en kroppslig og psykologisk tilgang i behandlingen av lav selvfølelse, skam og konstant selvkritikk.

I NARM terapi knytter vi sammen kropp, følelser, tanker og ditt indre her og nå. 

De fleste emosjonelle  problemer kan føres tilbake til fem biologisk baserte prinsipper (kjerne behov).

• Kontakt
  Vi hører til i verden. Vi er i kontakt med vår kropp og våre følelser. Vi er i stand til at ha konsistente relasjoner og opplever oss forbundet med oss selv og andre.
• Afstemning
  Vi er i kontakt med vårt behov, og vi er i stand til å rekke ut etter å få dem oppfylt.  
• Tillid
  Vi har en iboende tillit til os selv og til andre. Vi føler oss trygge nok til at tillate en sunn innbyrdes avhengighet i en kjærlig relasjon.
• Autonomi
  Vi er i stand til at si nei og sette grenser for andre. Vi utrykker oss fritt uten skyld eller frykt.
• Kærlighed-seksualitet
  Vårt hjerte er åpent, og vi er i stand til at integrere et kjærlig forhold med en vital seksualitet.

I det omfang, at disse basale behov ikke blir møtt eller oppfylt, dukker forutsigbare psykiske og fysiske symptomer opp - selvregulering, identitet og selvfølelse blir svekket og vi utvikler forskjellige overlevelse mønstre, som har til formål å oppnå kontroll og et forsøk på å håndtere den disorganisering, dissosiering og disregulering som vi opplever.

Hvis disse behovene blir møtt og oppfylt i barndommen, blir våre kjernebehov utvikles og vi opplever oss i balanse. Vi føler oss trygge og tillitsfulle i våre omgivelser. Vi opplever indre organisering, mental utvidelse, tilknytning og kontakt med andre og vi kjenner oss levende. Det vil si alle kjennetegn på psykisk og fysisk velvære. Vi opplever å være i "flyt". Da kan vi som voksne gjenkjenne og møte disse behovene i oss selv og inngå i sunne relasjoner med andre.

Overlevelsesmønstre og -strategier er i hovedsak tilpasningsadferd og ikke patologisk adferd. Fordi hjernen imidlertid bruker fortidens hendelser til å forutsi fremtiden, legger den dermed grunnlaget for at visse overlevelsesmønstre som har fungert før i nervesystemet, integreres i vår identitet nå. Når de overlevelsesmønstre som var riktig for fortiden vedvarer, forvrenges nåtiden og skaper pågående dissosiering. Etter endt nyttegjøring blir overlevelsesmønstrene kilden til våre symptomer i dag.

Nedenfra og opp og ovenfra og ned 

Informasjon strømmer kontinuerlig fra 

kroppen til hjernen og fra hjernen til kroppen.

Lignende kommunikasjon finner sted mellom lavere og høyere strukturer i hjernen. Terapimetoder som jobber ovenfra og ned vektlegger emosjoner og mental kognisjon. Nedenfra og opp-terapi fokuserer på kroppen, sansene og instinktive reaksjoner, idet signalene går fra kroppen, gjennom hjernestammen og opp igjennom de høyere hjernestrukturene. 

NARM integrerer nedenfra og opp med en ovenfra og ned-tilnærming. Ved å bruke begge metodene utvider vi våre terapeutiske muligheter betydelig. Ved å jobbe nedenfra og opp, bruker NARM teknikker som sikter seg inn på subtile endringer i nervesystemet. Dermed bedres betydelig virkegraden i den terapeutiske prosessen fordi den bryter forbindelser hjernen har skapt i forutsigbare reaksjoner. Ved å jobbe ovenfra og ned, fokuserer NARM på identitet, tanker og emosjoner i en tilknytningsmodell som (under)støtter en økende kapasitet for å knytte bånd med seg selv og andre.